4 bilder fra 1800-tallet

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ed/Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg

Dette bildet er fra Eidsvoll 16. mai 1814. Bildet viser Norges riksforsamling. I hovedfokus ser vi Christian Magnus Falsen som leser opp grunnlovsforslagene. Arbeidet på grunnloven ble avsluttet etter bare 40 dager. 17. mai 1814 møtte representantene i samme galla for å velge Kristian Fredrik til konge. Grunnloven som ble vedtatt bar sterk innflytelse av den franske adelsmannen Charles Montesquieus maktfordelingsprinsipp. Stortinget ble også utviklet under riksforsamlingen, det ble bestemt at Stortinget skulle kunne vedta lover og pålegge folket skatter og avgifter for å betale for offentlige utgifter. Bestemmelsen om verning av enkeltindividets personlige frihet ble vedtatt enstemmig og helt uten diskusjon. At Norge skulle bli selvstendig var et brudd på Kieltraktaten, noe Sverige og Storbritannia gikk mot for å forhindre. Storbritannia følte seg forpliktet av freden i Kiel. Sverige gikk i krig mot Norge, krigen varte i 2 korte uker. Etter underlaget ble Norge tvunget inn i union med Sverige, men klarte å holde på grunnloven sin.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9b/Arendal035.jpg

Bildet er fra Arendal og viser DS «Constitutionen» som var Norges første dampskip. Dette bildet viser Norges introdusering til industrialiseringen. Norge var ikke like raskt til å bli med i revolusjonen som de andre store Europeiske land som Tyskland eller Storbritannia. Bildet viser også en sentral oppfinnelse fra begynnelsen av den industrielle revolusjon, nemlig dampmaskinen. Ettersom Norge også hadde lang kystlinje og gode tilrettelegninger for sjøfart ble også dette viktig for landet vårt. I 1870 hadde Norge verdens 3. største skipstonnasje (rett bak USA og et godt stykke bak Storbritannia).

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ab/Christiansund031.jpg

Dette bildet er et litografi fra boken Chr.Tønsberg og skal vise urbaniseringen av Kristiansund. Urbanisering på 1800­-tallet ­var knyttet til industrialisering og handel. Ettersom flere mennesker flyttet inn mot byene ble det også muligheter for flere arbeidsplasser. Urbaniseringen førte til tettere samhold, og utviklingen av flere byer som fortsatt er store i Norge i dag. Ettersom bønder flyttet fra landet og inn i byer for å skaffe seg arbeid, ble det også satt fokus på transport. Folk flyttet på seg mer enn før. Sjøfart og handel har alltid vert i fokus for nordmenn, og med de voksende byene ble det enda viktigere.

https://www.marxists.org/norsk/reference/thrane/statsbygningen.jpg

Dette bildet er en karikaturtegning av Marcus Thrane fra 1850. I nederste etasje står arbeiderne. Ovenpå deres skuldrer i annen etasje er borgerskapet og pengeveldet. Ovenfor disse embetsveldet og aller øverst kongeveldet. Bønder på 1800-tallet fikk etter hvert mer og mer og si. Bønder ble mer politisk bevisste og tok til å interessere seg for større saker som ikke bare hadde med slekt, grend og hjembygd å gjøre. Staten bygget ut kommunikasjonsmidler, og dette var også med på å koble bøndene sammen med det staten foretok seg. Bønder ble med dette integrert i politikken som omhandlet lokalsamfunnet på en sterkere og tydeligere måte. Marcus Thrane var også faren til Thranebevegelsen som han ble fengslet for å ha ledet. Thranebevegelsen bad om stemmerett til alle voksne menn, samt sosiale og økonomiske krav for å bedre kår for folk i nød. Etter Marcus Thranes fengsling ble bevegelsen oppløst. Dette isolerte fenomenet blir sett på som en forløper i det moderne industrisamfunnets arbeiderbevegelse.

Historieoppgaver

"Den vitruviske mann" av Leonardo da Vinci
http://folk.uio.no/klaush/vinciman.jpg

• Kva slags nye tankar, nye møter og nytt verdsbilete er det snakk om?

Verden blir knyttet tettere sammen og utviklinger kan skje på lik linje på forskjellige verdensdeler. Systemer blir forandret, for eksempel kapitalismen. Amerika ble oppdaget. Kirken fikk kritikk for å ta imot betaling for tilgivelse for synder. Læren om det nye verdensbilde forteller menneskene at jorden ikke er i sentrum av universet, men at det er Solen.

• Kvifor kan det bli feil å bruke omgrepet «oppdagingar»?

Det var slettes ikke en oppdagelse. Mennesker hadde bodd i Amerika lenge. Oppdagelsen i det var at Europa så at Amerika fantes. Man kan si at det kan bli kalt for en oppdagelse fra Europas perspektiv, men at det var mer et besøk for Amerikas perspektiv.

• Kva kjenneteiknar renessansen?

Renessanse betyr å gjenføde. I tidsepoken «gjenfødes» antikkens kunst og kultur. Kjennetegn for renessansen er at gud ikke lenger var i sentrum. Menneskene hadde satt seg selv i sentrum og satt gud på sidelinjen som en slags supporter.

Handlingsrefferat frå starten av Vildanden

Vildanden er ein film som er dramatisert ut ifrå eit skodespel skrive av Henrik Ibsen. Ibsen skreiv dette skodespelet i 1884. Filmen handlar om dei ideale forhold.

I starten av filmen blir sjåarane møtt av Gregers og Hjalmar som har vore i middagsselskap heime hos Grosserer Werle. Gregers og Hjalmar snakkar saman ei stund slik at publikum får ein liten ide om korleis deira tidligare forhold har vore. Etter kvart får også Gregers ei lita aning om at Hjalmar har blitt hjulpet av Grosserer Werle, Gregers far. Mens dei to barndomsvennane snakkar om kva som har hendt sidan dei sist såg kvarandre, kommer Hjalmars far valsande gjennom stua dei står i. Faren til Hjalmar og Grossereren har hatt ei vanskeleg fortid saman. Nokke som igjen gjer at Hjalmars far blir sett ned på når han går gjennom stua.

Hjalmar bestemmer seg for å gå rett etter hans far passerer stua. Etter Hjalmar og Gregers hadde sin prat saman har Gregers fått lære ein god del han ikkje tidligare var klar øve. Gregers bestemmer seg derfor å konfrontere Grosserer Werle angåande Hjalmars nåverande hustru, Gina. Gina var tidligare ei stuepike som jobba i Grossererens hus mens hans egen kone låg døande. Etter konfrontasjonen lærar Gregers at Grossereren har hatt eit intimt forhold saman med Gina. Gregers blir veldig sint og på same tid skuffa øve kva han blir fortalt av sin far, og bestemmer seg med det at han skal fortelje Hjalmar alt det han har lært.

……

3 fagbegrep fra historie

En gruppe med nomader
Kilde: jenkinsancienthistory.weebly.com/uploads/2/6/9/9/26990891/5355806.jpg

Nomade:

Nomader er flyttefolk. Nomader lever ett sted om gangen, og vil forflytte seg med en gang stedets ressurser er brukt opp. Jakt blir derfor primærkilden for mat. Nomader levde også i små grupper.

Ekspansjon:

Ekspansjon betyr utvidelse eller forstørrelse. Når vi snakker om ekspansjon kjennetegner det ofte noe som vokser, ofte med en stigende effekt.

Aristokrati:

Aristokrati er en styreform hvor en liten folkebestemt klasse med mennesker kommer til makten. Ordet kommer fra gresk språk hvor aristos betyr «beste» og katos betyr «makt». Styrerne blir kalt for aristokrater, og har veldig lett for å misbruke makten sin.

Retorikkens virkemåte

Aristotoles
https://en.wikipedia.org/wiki/Rhetoric#/media/File:Aristotle_Altemps_Inv8575.jpg

I retorikk har vi tre forskjellige appellformer som ofte blir brukt til å overbevise. Den første av disse tre kalles for etos, og handler om avsenderen. Etos omtaler ofte avsenders status eller innlevelse, og går mest på tillit fra mottakeren. Etos får mottakeren til å vurdere tilliten til avsenderen ved f.eks. yrkesstatus, språkbruk, kroppsspråk eller andre spesielle kvalifikasjoner som gjør deg spesielt godt egnet til å uttale deg om et emne. Mottakeren vurderer både bevisst eller gjerne ubevisst i hvor stor tillit den vil bygge seg ovenfor avsender. Man kan også enkelt si at etos er hvordan mottaker dømmer avsenderen, i forhold til det du vet fra før av og hvordan avsender presenteres under talen eller i teksten. Som eksempel kan vi bruke kong Haakons tale under 17. Mai 1945. Dette var rett etter fem års okkupasjon under tyskerne. Under hele krigen hadde kong Haakon fungert som en samlende figur og folket så på han som et symbol på fellesskap og motstand. Kong Haakon hadde allerede en sterk etos før talen. Haakon virket også forberedt til talen og det at mediet var fortrolig, nemlig London radio, gjør også at kongens etos ble enda større. Om man har liten etos før en tale så må man bygge opp etos under talen for å kunne virke overbevisende og komme med betydelige argumenter.

Den andre appellformen vi ofte snakker om er patos. Patos, i motsetning til etos, er rettet mot mottaker. Patos blir ofte brukt til å provosere følelser under en tale eller i en tekst. Patos får mottakeren til å sette i gang følelser og vil ofte spille mye på sympati eller medfølelse. Følelser kommer ofte lettere fram hos mottaker om avsender føler det samme. Etos spiller også mye på engasjement og vil ofte ta i bruk flere virkemåter for å vekke engasjement hos mottaker. Eksempler på virkemåter patos ofte bruker kan være gjentakelser, kontraster, språklige bilder, beskrive følelsesladde situasjoner eller bare å si noe om egne følelser. Hovedsaklig vil patos få mottaker til å forstå at avsender ikke er noe mer enn et enkelt menneske til tross for hva avsenderens etos vill være. Som et eksempel på patos kan vi igjen bruke kong Haakons tale fra 1945. Måten kongen bruker patos i talen sin kan man tydelig se flere steder hvor han snakker om det norske folket som ett folk. Han sier også at han føler mye beundring og takknemlighet ovenfor hele det Norske folkets innsats. Det er viktig å forstå at man må kunne formulere seg på en ordentlig og saklig måte for å bruke patos, hvis ikke kan man ende opp med å miste etos.

Logos er den tredje og siste appellformen som blir brukt i evnen i å overtale. Logos er ulik fra de forrige appellformene på den måten at det ligger bare i teksten og må som regel ikke bli bygget opp for å fungere. For at en mening skal kunne overføres til en mottaker må den underbygges av gode argumenter. Logos spiller mest på logikk og sunn fornuft. For at mottakeren skal kunne appellere til den sunne fornuft i teksten kan det ofte være til hjelp å både ha god etos og patos, men ved harde fakta eller ved utenomliggende troverdige kilder er dette ikke like nødvendig for at logos skal ha en virkning. Hjelpemidler til logos kan helt enkelt være å bruke eksempler, saklig argumentasjon, motargumenter, refleksjon eller troverdige kilder. Ved å bruke kong Haakons tale som eksempel kan vi se at han bruker logos når han snakker om innsatsen til det norske folket, handelsflåten, marinen og flyverne. Han spiller også på logos og patos på samme tid når han viser takknemlighet ovenfor de som ga livet sitt for Norge. Andre måter man kan bruke logos som en virkemåte som ofte blir brukt i politikk kan være statistikk eller nye forskningsrapporter.

Kilder: Lærebok - Norsk for Påbygging - H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2015

Meg selv

Skoleåret 2016/2017 skal jeg ta påbygg til studiespesialisering på Gand Videregående skole.

Jeg har tidligere gått Elektrofag på Gand og har også tatt mine to siste år i Automasjonsfaget på Gand. Grunnen til at jeg tidligere har gått på linjer som er rettet mot elektronikk er fordi det er noe som interesserer meg mye. På fritiden liker jeg å være sosial med venner. Jeg liker å spille tv-spill, og liker å skru på bil. Jeg har tidligere jobbet som ryddehjelp på Scania Forus, Pizzabakeren Austrått, Jærbakeren Bystasjonen og Austrått SFO.

Jeg vil få generell studiekompetanse slik at jeg kan gå videre på universitet, men har ingen klare planer etter det.