4 bilder fra 1800-tallet

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ed/Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg

Dette bildet er fra Eidsvoll 16. mai 1814. Bildet viser Norges riksforsamling. I hovedfokus ser vi Christian Magnus Falsen som leser opp grunnlovsforslagene. Arbeidet på grunnloven ble avsluttet etter bare 40 dager. 17. mai 1814 møtte representantene i samme galla for å velge Kristian Fredrik til konge. Grunnloven som ble vedtatt bar sterk innflytelse av den franske adelsmannen Charles Montesquieus maktfordelingsprinsipp. Stortinget ble også utviklet under riksforsamlingen, det ble bestemt at Stortinget skulle kunne vedta lover og pålegge folket skatter og avgifter for å betale for offentlige utgifter. Bestemmelsen om verning av enkeltindividets personlige frihet ble vedtatt enstemmig og helt uten diskusjon. At Norge skulle bli selvstendig var et brudd på Kieltraktaten, noe Sverige og Storbritannia gikk mot for å forhindre. Storbritannia følte seg forpliktet av freden i Kiel. Sverige gikk i krig mot Norge, krigen varte i 2 korte uker. Etter underlaget ble Norge tvunget inn i union med Sverige, men klarte å holde på grunnloven sin.

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9b/Arendal035.jpg

Bildet er fra Arendal og viser DS «Constitutionen» som var Norges første dampskip. Dette bildet viser Norges introdusering til industrialiseringen. Norge var ikke like raskt til å bli med i revolusjonen som de andre store Europeiske land som Tyskland eller Storbritannia. Bildet viser også en sentral oppfinnelse fra begynnelsen av den industrielle revolusjon, nemlig dampmaskinen. Ettersom Norge også hadde lang kystlinje og gode tilrettelegninger for sjøfart ble også dette viktig for landet vårt. I 1870 hadde Norge verdens 3. største skipstonnasje (rett bak USA og et godt stykke bak Storbritannia).

https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ab/Christiansund031.jpg

Dette bildet er et litografi fra boken Chr.Tønsberg og skal vise urbaniseringen av Kristiansund. Urbanisering på 1800­-tallet ­var knyttet til industrialisering og handel. Ettersom flere mennesker flyttet inn mot byene ble det også muligheter for flere arbeidsplasser. Urbaniseringen førte til tettere samhold, og utviklingen av flere byer som fortsatt er store i Norge i dag. Ettersom bønder flyttet fra landet og inn i byer for å skaffe seg arbeid, ble det også satt fokus på transport. Folk flyttet på seg mer enn før. Sjøfart og handel har alltid vert i fokus for nordmenn, og med de voksende byene ble det enda viktigere.

https://www.marxists.org/norsk/reference/thrane/statsbygningen.jpg

Dette bildet er en karikaturtegning av Marcus Thrane fra 1850. I nederste etasje står arbeiderne. Ovenpå deres skuldrer i annen etasje er borgerskapet og pengeveldet. Ovenfor disse embetsveldet og aller øverst kongeveldet. Bønder på 1800-tallet fikk etter hvert mer og mer og si. Bønder ble mer politisk bevisste og tok til å interessere seg for større saker som ikke bare hadde med slekt, grend og hjembygd å gjøre. Staten bygget ut kommunikasjonsmidler, og dette var også med på å koble bøndene sammen med det staten foretok seg. Bønder ble med dette integrert i politikken som omhandlet lokalsamfunnet på en sterkere og tydeligere måte. Marcus Thrane var også faren til Thranebevegelsen som han ble fengslet for å ha ledet. Thranebevegelsen bad om stemmerett til alle voksne menn, samt sosiale og økonomiske krav for å bedre kår for folk i nød. Etter Marcus Thranes fengsling ble bevegelsen oppløst. Dette isolerte fenomenet blir sett på som en forløper i det moderne industrisamfunnets arbeiderbevegelse.