 |
| https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ed/Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg |
Dette bildet er fra Eidsvoll 16. mai 1814. Bildet viser
Norges riksforsamling. I hovedfokus ser vi Christian Magnus Falsen som leser
opp grunnlovsforslagene. Arbeidet på grunnloven ble avsluttet etter bare 40
dager. 17. mai 1814 møtte representantene i samme galla for å velge Kristian
Fredrik til konge. Grunnloven som ble vedtatt bar sterk innflytelse av den
franske adelsmannen Charles Montesquieus maktfordelingsprinsipp. Stortinget ble
også utviklet under riksforsamlingen, det ble bestemt at Stortinget skulle
kunne vedta lover og pålegge folket skatter og avgifter for å betale for
offentlige utgifter. Bestemmelsen om verning av enkeltindividets personlige
frihet ble vedtatt enstemmig og helt uten diskusjon. At Norge skulle bli
selvstendig var et brudd på Kieltraktaten, noe Sverige og Storbritannia gikk
mot for å forhindre. Storbritannia følte seg forpliktet av freden i Kiel.
Sverige gikk i krig mot Norge, krigen varte i 2 korte uker. Etter underlaget
ble Norge tvunget inn i union med Sverige, men klarte å holde på grunnloven
sin.
 |
| https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/9/9b/Arendal035.jpg |
Bildet er fra Arendal og viser DS «Constitutionen» som var
Norges første dampskip. Dette bildet viser Norges introdusering til
industrialiseringen. Norge var ikke like raskt til å bli med i revolusjonen som
de andre store Europeiske land som Tyskland eller Storbritannia. Bildet viser
også en sentral oppfinnelse fra begynnelsen av den industrielle revolusjon,
nemlig dampmaskinen. Ettersom Norge også hadde lang kystlinje og gode
tilrettelegninger for sjøfart ble også dette viktig for landet vårt. I 1870
hadde Norge verdens 3. største skipstonnasje (rett bak USA og et godt stykke
bak Storbritannia).
 |
| https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/a/ab/Christiansund031.jpg |
Dette bildet er et litografi fra boken Chr.Tønsberg og skal
vise urbaniseringen av Kristiansund. Urbanisering på 1800-tallet var knyttet
til industrialisering og handel. Ettersom flere mennesker flyttet inn mot byene
ble det også muligheter for flere arbeidsplasser. Urbaniseringen førte til
tettere samhold, og utviklingen av flere byer som fortsatt er store i Norge i
dag. Ettersom bønder flyttet fra landet og inn i byer for å skaffe seg arbeid,
ble det også satt fokus på transport. Folk flyttet på seg mer enn før. Sjøfart
og handel har alltid vert i fokus for nordmenn, og med de voksende byene ble det
enda viktigere.
 |
| https://www.marxists.org/norsk/reference/thrane/statsbygningen.jpg |
Dette bildet er en karikaturtegning av Marcus Thrane fra
1850. I nederste etasje står arbeiderne. Ovenpå deres skuldrer i annen etasje er
borgerskapet og pengeveldet. Ovenfor disse embetsveldet og aller øverst
kongeveldet. Bønder på 1800-tallet fikk etter hvert mer og mer og si. Bønder
ble mer politisk bevisste og tok til å interessere seg for større saker som
ikke bare hadde med slekt, grend og hjembygd å gjøre. Staten bygget ut
kommunikasjonsmidler, og dette var også med på å koble bøndene sammen med det
staten foretok seg. Bønder ble med dette integrert i politikken som omhandlet
lokalsamfunnet på en sterkere og tydeligere måte. Marcus Thrane var også faren
til Thranebevegelsen som han ble fengslet for å ha ledet. Thranebevegelsen bad
om stemmerett til alle voksne menn, samt sosiale og økonomiske krav for å bedre
kår for folk i nød. Etter Marcus Thranes fengsling ble bevegelsen oppløst.
Dette isolerte fenomenet blir sett på som en forløper i det moderne
industrisamfunnets arbeiderbevegelse.
